Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Etter en uke på jakt har vi endelig fått fatt i mannen som har hatt det for vane å dominere pallen denne løpevåren, både på kilometer og tempo. Fartfantomet fra Sola. Frode "Il Tempo Gigante" Jacobsen. Der oss vanlige dødelige ser km/t og fortau, oversetter Frodes hode automatisk til min/km og de frodigste løpestier. Vi har overlumpet Frode midt under en lunsj-økt, og fått sneket inn noen spørsmål før vi ikke lenger klarte å holde følge.

Frode, du er jo på mange måter løpegruppas solskinnshistorie. Du tok dine første løpesteg i forbindelse med fjorårets holmenkollstafett, og nå et år senere er du fast inventar på pallen, med ikke så få førsteplasser å skryte av heller. På tempo snitter du vel også høyest nesten hver uke. Er det noe spesielt du kan peke på som har gjort deg så hissig på løpinga, og hva er det som har gjort deg så rask såpass fort?

Jeg ble bitt ganske hardt av basillen etter Holmenkollstafetten i fjor. Adrenalinrushet jeg fikk der jeg stod ved veksling og så Karl Ivar komme i hundre-og-helvete nedover fra Besserud, fartsfølelsen jeg fikk når jeg spurtet ut fra vekslingsområdet, og fortvilelsen jeg kjente på når jeg innså at syra kom etter bare 50 meter. Heldigvis var det nedoverbakke helt til veksling, og jeg klarte på et vis å karre meg til å få gitt stafettpinnen videre til Martin. Siden det har jeg vært hekta, drevet fremover av jakten på det neste skuddet med adrenalin og melkesyre.Det er vanskelig å peke på en enkeltting som har gjort at jeg har hatt god fremgang, men den største endringen kom nok over nyttår når jeg begynte å trene mer strukturert. Sommeren og høsten i fjor gikk for det meste med til å begå de vanlige nybegynner-feilene; Løp for mye for fort, skadet meg (beinhinnebetennelse, vondt kne, vonde hofter, overbelastet stortå, etc.), og måtte ta pause. Når Sentrumsløpet i vår ble avlyst fant jeg ut at jeg skulle endre litt på treningen. Jeg begynte å løpe færre hardøkter, men oftere, mer og lengre i litt roligere tempo. Jeg opplever at den endringen har ført til mindre vondter og skader, noe som igjen fører til mer kontinuitet og bedre fremgang.

Apropos hissig, så mottok du forrige uke noen aggressive kommentarer fra personer i ITverkets ledelse, der de var misfornøyd med tidspunktene du trente på. Føler du deg systematisk motarbeidet av ledelsen i ITverket, eller tror du kanskje det kan bunne ut i sjalusi fra enkeltpersoner?

Nå skal jeg være forsiktig med å dra for mange paralleller til andre siden av Atlanterhavet, men sist jeg hadde tenkt meg ut på en kveldstur stod det et par sortkledde menn på døra og høflig, men bestemt forklarte at det var innført portforbud og at jeg dessverre måtte finne et annet tidspunkt å løpe på. Om det er sjalusi eller ikke kan jeg ikke svare på, men det er åpenbart at noen™ skyr ingen midler i kampen om førsteplassen.

Har du satt deg noen andre mål for løpingen nå som Holmenkollstafetten anno 2020 ikke ble noe av?

Er påmeldt Sentrumsløpet i høst, og kommer nok til å ha det som hovedfokus, gitt at det blir noe av. Tenker å løpe halvmaraton under Oslo Maraton, og kanskje Fornebuløpet også i løpet av høsten. Om det ikke blir noe av de store løpene hadde det vært gøy å få samlet noen til å løpe Persløpet-løypa (slik som Erik gjorde her for litt siden).

Du har jo, som oss i redaksjonen, blitt ganske fiksert på løping. Det kan fort lede til utstyrshysteri. Hvordan ser skoparken din ut?

Den begynner sakte, men sikkert å komme seg. Har endt opp med to par Nike Pegasus Turbo som jeg liker veldig godt til langturer, et par Adidas Boston 8 som jeg bruker til raskere økter (mindre demping, sitter litter strammere), og et par Nike Pegasus 36 som jeg bruker til rolig mengdetrening. Jeg vil si jeg fremdeles har et stykke å gå før skoparken kan kalles komplett, og er veldig åpen for tips til sko som burde prøves ut.

Hva synes samboeren din om skoparken, og tror du at du kan klare å snike inn et par Nike Alphafly uten at det blir ramaskrik på hjemmebane?

Jeg tenker at i et parforhold er det viktig å kunne gi og ta litt, og hvis hun kan få barn kan vel jeg få Alphaflys?

Tilslutt, hva er din favorittøkt, og har du noen tips du ønsker å dele med oss?

Favoritten så langt tror jeg må være korte motbakkeintervaller, f.eks. 10x200m (kan fint dobles til 20x200m om man virkelig liker smerte), høy fart opp, rolig jogg ned igjen. Det blir som en veldig løpsspesifikk styrkeøkt, samtidig som man får litt høy puls.En ting jeg virkelig kan anbefale alle som har lyst til å ta løping litt mer seriøst er å kjøpe seg en bok eller to om løpetrening. Da kan man lære en del om grunnprinsipper innen utholdenhetstrening og forstå litt mer om hvorfor ulike økter er bygget opp som de er. Mange bøker inneholder også treningsprogrammer for ulike nivåer, noe som kan være veldig nyttig for å få kontinuitet i løpingen. Selv har jeg hatt stort utbytte av Faster Road Racing av Pete Pfitzinger, men har også hørt mye bra om Daniels’ Running Formula av Jack Daniels.

Med de ordene klarer vi ikke lenger å holde følge med ITverkets raskeste mann. Da luka til Frode sakte men sikkert vokser seg større ser vi oss nødt til å avslutte intervjuet. Vi ønsker Frode lykke til med videre løping, og håper han klarer å presse inn noen turer selv etter husstanden øker antall medlemmer. Vi skribles!